Mirakelet på Sagene

Etter åtti minutter spilt på Bjølsen Kunstgressbane var det lite å melde hjem til bygda over alle bygder torsdag kveld. Det ville blitt et kort referat for alle referatfans.

Referatet er nå ute. Og det ble ikke like kort som først ventet.

For etter tre seire og en uavgjort på de fire første, var vi sultne på mer. Noe HIL-trener Terje Småhaug advarte om på forhånd i den gamle Sagene-brakka før kamp. For motstanderen var nettopp Sagene. - De vet hvordan vi har gjort det så langt, påpekte han før match i en garderobe selv Oslolosen hadde hatt problemer med å si noe fint om.

Kjell Aronsen - denne fiktive figuren kjent fra Norsk Rikskringkasting har gitt oss et noe snerkete syn på bydelen hvor kveldens kamp ble spilt. Banen var fin. Garderoben var så som så. Og vertskapet likedan.

Stag, snerk, poliogange, arbeidere fra kakaofabrikken og røffe Oslo-gloser var byttet ut med et lag som minnet mer om bedriftslaget til en hvilken som helst kjeksfabrikk.

Det eneste som minnet om den folkekjære figuren var den kontinuerlige skrikingen til kveldens kampleder. For alt skulle være frispark, gult kort eller offside. Og sånn blir det ganske dårlig stemning av etter hvert. Oslolosen hadde vært flau om han hadde stått ringside på Bjølsens kunstgressmatte i aften. Det var ikke slik inntrykk vi hadde av bydelen nedenfor Nydalen.

Dagens utvalgte: Torgersen, Småhaug, Helseth, Strand, Hansen, Abbas, Mosveen, Røisland, Gundersen, Mosveen, Tømmernes og Heimisson.

På benken debuterte endelig Erik Follestad Johansen sammen med den vante kjernen Nielsen, Engesvik, Rademacher, Fossum

Game on!

Notatblokka er tom. Det eneste av interesse for bygdas referatlesere er følgende observasjoner gjort i innledningen av matchen.

2 min: Det hevdes at fargen til Atlis nye hansker er ulovlig grunnet den blendende fargen.

4 min: Veteran Zishan Abbas tar telling etter å ha nikket ballen på en corner. Like etter sender Sagenes nummer 6 ballen i tverra - før han like etter observerer Folle på benken og roper "Hei, det er jo hockeystjerna, kan jeg komme i programmet ditt på Spårtsklubben"?

17 min: Vi sliter med å finne ut av det i dag. Mye rokkeringer grunnet skader, og lite flyt i banespillet. Sagene tar ledelsen.

35 min: Soleklar offside. Sagene setter inn 2-0. Kakaosnerken ligger lavt over Bjølsen nå.

Andre omgang er bedre. Inn har Lasse Rademacher kommet. Fra benken. Den høye kjekkasen fra Øvre Hallenskog. Og for en omgang det skulle bli. Gjestene kjører kampen. Det er småampert. Sagene drøyer. Vi har lite marginer. Lite stemmer foran kassa. Det meldes mellom benkene. - Jævla bønder blir slengt. Vi preller det av. Gir oss ikke. Gutta fra 1389 gir seg aldri.

Men vi jager. Sagene kontrer. 3-0. Sagenes trener fremstår som de har vunnet VM. Trolig for å provosere enda mer. Det meldes igjen. Skulle det bli tap? Et jævla surt et sådan?

Gutta fra 1 3 8 9 gir seg aldri. Vi lar ikke småyppete Sagene-gutter valse over oss. Vi bretter opp armene og leverer de deiligste minuttene i HILs historie.

87 min: Endelig. En redusering. Den målkåte islendingen Atli Heimisson får gjøre som han vil. 3-1. Vi øyner et håp og girer opp. Sagene-gutta virker kjørt. Ikke rart så mye energi de brukte på andre ting.

90 min: Atli banker inn 2-3.

91 min: Atli banker inn 3-3. Nå danses det jenka på bortelagets benk. Det er stille hos hjemmelaget. På fire minutter har vi satt tre kasser. Utliknet.

Og vi gir oss faen ikke der. Corner. Det er spilt 94. minutter. På bakerste. Fantasykongen. Hvem andre enn Espen Røisland står der. Nikker inn 4-3. Drømmer vi? I et sekund tror vi det ikke. Vi har snudd kampen. 4-3-seier. Det rakner fullstendig nå. Istanbul 2005 er ingenting sammenlignet med dette. Det klemmes. Hjertelige klemmer. De deiligste sådan. Gutter klemmer gutter. I svette HIL-overtrekker. Det er så genuint. Så godt. Så varmt - samtidig som en kjølig hovedstadsluft har lagt seg som snerk over kunstgresset.

Dommeren piper i fløyta. Fra 0-3 til 4-3. Bønda vant. Gutta fra 1 3 8 9 reiste seg. Jekket ned bygutta. Jekket ned de få tilskuerne som hadde meldt hele kampen. I ren Kjell Aronsen-stil. Det nytter ikke å gjøre det mot gutta fra dalen. Nye klemmer deles ut.

Vi danser litt. Noen krangler litt med Sagene-gutta som forståelig nok er misfornøyde. Men sånn går det.

Tre poeng blir med hjem i bagasjen. Vi synger "Skarruværravirruværra Heggedalsgutt? Ja, for faen - Skarruværravirruværra Sagene-gutt? Nei, for faen"

Så setter vi oss i bilene våre og kommer oss vekk. Det er som om vi flyr hjem til landlige omgivelser. Det er så vakkert. En kald januartrening i minus ti. En kjip trening i regn i november. Det er slike stunder vi brenner for. Det er slike stunder vi husker. Hvor var du da Heggedalsgutta jekket ned gutta fra Sagene på Bjølsen?

Hvor var du da HIL satte fire kasser på ti minutter og stod for årets opphenting i breddefotballen? Jeg var DER. Akkurat der. Vi blir kanskje ikke fotballproffer - cupmestere på Ullevål eller aktuelle for Lars Lagerbäcks landslagstropp (det er mer fristende å spille for Isbjørnene til Petter Thoresen uansett) - men det er sånne ting man husker om fem - ti - femten år. Da vi snudde 0-3 mot Sagene. Stilnet hjemmebenken en gang for alle. Slukket lyset og dro hjem med tre poeng og tabelltopp.

For 1 3 8 9. Nå regner vi med fullsatt Gjellum førstkommende torsdag. Det fortjener det laget her. Alle gutta. Grønt og hvitt. Litt ekte engasjement på tribunen. Grønt og hvitt. Hvitt og grønt. En bygd, ett lag.

Nå holder det.

#heggis

Sagene-Heggedal 3-4 (2-0)

Bjølsen Kunstgress: 10 tilskuere

Mål: 1-3 (87.) Atli, 2-3 (90.) Atli, 3-3 (91.) Atli, 3-4 (94.) Røis.